Utredning adhd slik foregår en grundig kartlegging

Å få en god utredning for ADHD kan være avgjørende for mestring i hverdagen. Mange går i årevis med konsentrasjonsvansker, uro, kaosfølelse og dårlig selvfølelse uten å forstå hvorfor. En strukturert og faglig forankret utredning adhd kan gi svar, oversikt og et tydelig grunnlag for videre hjelp.

En ADHD-utredning handler ikke bare om å sette en diagnose. Den handler om å se hele personen, forstå styrker og utfordringer og finne ut hva som kan gi bedre fungering i skole, jobb og privatliv. En slik prosess bør være tverrfaglig, grundig og tilpasset den enkeltes behov.

Hva innebærer en utredning for adhd?

En utredning for ADHD har som mål å avklare om symptomene en person opplever faktisk skyldes ADHD, eller om andre forhold forklarer vanskene bedre. Samtidig ser man ofte etter tilleggsvansker, som angst, depresjon eller lærevansker, som kan påvirke hverdagen like mye.

Kort fortalt består prosessen gjerne av flere trinn:

– innledende avklaringssamtale
– kartlegging med spørreskjema og intervjuer
– kognitiv testing ved behov
– innhenting av informasjon fra pårørende eller andre som kjenner personen godt
– faglig vurdering og konklusjon
– tilbakemelding, rapport og forslag til videre oppfølging

En faglig forsvarlig utredning følger nasjonale retningslinjer. Det betyr blant annet at:

– flere kilder til informasjon brukes, ikke bare egen opplevelse
– symptomer vurderes over tid, ikke bare her og nå
– funksjon i hverdagen vurderes i flere livsområder, som skole, jobb, familie og fritid
– man ser nøye på differensialdiagnostikk altså hva annet som kan forklare vanskene

For ungdom og voksne er det spesielt viktig å se på historikk. ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse, og tegn på vansker skal som regel kunne spores tilbake til barne- eller ungdomsår, selv om de ikke alltid ble oppdaget da.

Slik oppleves selve utredningsløpet

For mange er første steg en avklaringssamtale med psykolog eller psykologspesialist. Før samtalen fyller personen ofte ut spørreskjemaer om symptomer, fungering i hverdagen og eventuell tidligere behandling. Dette gir et første bilde av situasjonen.

Under avklaringssamtalen går behandler gjennom:

– nåværende utfordringer, for eksempel konsentrasjon, organisering, uro, impulsivitet
– tidligere skolegang, arbeidserfaring og sosiale forhold
– psykisk og fysisk helsetilstand
– eventuelle tidligere diagnoser eller utredninger

Ut fra denne timen vurderer fagpersonen om det er grunnlag for å gå videre med en full ADHD-utredning. Noen ganger kan man se at andre problemstillinger bør utredes først, eller at vanskene forklares bedre av for eksempel søvnvansker, traumer eller depresjon.

Hvis man går videre, følger typisk disse stegene:

– diagnostisk intervju: Et strukturert intervju som kartlegger ADHD-symptomer systematisk, både nå og tidligere i livet.
– kognitiv testing: Tester som vurderer oppmerksomhet, hukommelse og andre mentale funksjoner.
– komparentopplysninger: Med samtykke kan utreder snakke med foreldre, partner eller andre som kjenner personen godt. De kan beskrive fungering i barndom og voksenliv, og gi et mer helhetlig bilde.

Etter at all informasjon er samlet inn, gjør et tverrfaglig team ofte en samlet vurdering. Dette kan inkludere psykiater, psykologspesialist, psykolog, spesialpedagog og noen ganger atferdsanalytiker. De drøfter funnene, ser på samsvar mellom ulike kilder og vurderer både ADHD og eventuelle tilleggsvansker.

Resultatet presenteres i en tilbakemeldingssamtale. Her går behandler gjennom:

– om kriteriene for ADHD er oppfylt eller ikke
– hvordan symptomene påvirker hverdagen
– hva som anbefales videre: tiltak, tilrettelegging, eventuell medikamentell vurdering og andre former for oppfølging

Personen får vanligvis en skriftlig rapport. Denne kan brukes i møte med fastlege, NAV, skole, arbeidsplass eller andre instanser, og gir et tydelig grunnlag for rettigheter og tilpasninger.

Videre oppfølging etter diagnosen

En ADHD-utredning avsluttes ikke med et ja eller nei til diagnose. For mange starter en ny fase etter utredningen, der målet er å finne gode strategier for hverdagen.

Oppfølgingen kan blant annet bestå av:

– samtaler om mestring og forståelse av diagnosen (psykoedukasjon)
– veiledning om struktur, tidsbruk, planlegging og organisering
– støtte til å håndtere stress, relasjoner og egen selvfølelse
– vurdering av medisiner, og oppfølging hvis det blir aktuelt
– samarbeid med skole, studier eller arbeidsgiver for tilrettelegging

En viktig del av oppfølgingen er å få et mer vennlig blikk på seg selv. Mange som får ADHD-diagnose i ungdoms- eller voksen alder, bærer på mye skyld og skam. De kan ha fått høre at de er late, uinteresserte eller umotiverte, selv om de i realiteten har kjempet hardt for å henge med.

Når vansker får en faglig forklaring, blir det lettere å skille mellom personlighet og symptomer. Det åpner ofte for mer realistiske forventninger, både fra personen selv og omgivelsene. Samtidig er det viktig å ikke redusere seg selv til en diagnose, men se hele mennesket ressurser, interesser, verdier og mål.

Mange vil ha behov for tverrfaglig oppfølging over tid, der både psykolog, lege, eventuelt psykiater og andre fagpersoner samarbeider. Kombinasjonen av kunnskap, støtte og konkrete verktøy gir best grunnlag for varig endring.

For personer som ønsker en privat, strukturert og tverrfaglig utredning for ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, er Unicare et aktuelt valg. Unicare har erfarne team som tilbyr utredning, diagnostisering og oppfølging for både ungdom og voksne, og kan gi et helhetlig og oppdatert tilbud gjennom hele prosessen. Les mer om tilbudene direkte hos Unicare eller via root-domenet unicare.no.