Førstehjelpskurs kunnskap som faktisk redder liv

Et førstehjelpskurs gir vanlige mennesker trygghet til å handle når noe alvorlig skjer. Når hjertet stopper, noen får et kraftig kutt, eller et barn setter noe i halsen, teller sekunder. Små, enkle grep gjort av den som er nærmest, kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Likevel går mange rundt og håper at andre skal ta ansvar hvis noe skjer.

Et godt kurs gir mer enn teori. Deltakeren får øve på praktiske situasjoner, stille spørsmål og kjenne på hvordan det føles å handle under press. På den måten bygger man trygghet, ikke bare kunnskap. Det gjør stor forskjell den dagen en reell nødsituasjon oppstår.

Hvorfor førstehjelpskurs bør være like vanlig som førerkort

Førstehjelp handler om å holde en person i live og redusere skade fram til helsepersonell kommer. Ambulanse kommer ofte raskt, men ikke raskt nok hvis hjertet har stoppet. Hjerneskade kan begynne etter få minutter uten oksygen. Da er det personene rundt som avgjør utfallet.

På et førstehjelpskurs lærer deltakerne typisk:

– hvordan gjenkjenne livstruende tilstander
– hvordan undersøke en bevisstløs person
– hvordan varsle 113 tydelig og rolig
– hjerte-lungeredning (HLR) på voksne, barn og ofte spedbarn
– bruk av hjertestarter (AED)
– håndtering av luftveisstans, for eksempel når noen setter noe i halsen
– stans av blødninger og behandling av sår og skader

Mange tror de kommer til å fryse hvis noe alvorlig skjer. Erfaring viser at øvelse gir en helt annen ro. Etter å ha trykket på et bryst flere ganger på øvingsdukke og gått gjennom scenarioer, blir handling mer automatisk. Kroppen husker mer enn hjernen alene.

Det er også en viktig mental side. Kurset gir lov til å være usikker, stille dumme spørsmål og feile trygt. Denne tryggheten gjør at flere faktisk tør å gripe inn når noe skjer på gaten, på treningssenteret eller hjemme i stuen.

Ulike typer kurs for ulike behov

Behovene er forskjellige. En småbarnsforelder trenger andre eksempler og øvelser enn en elektriker eller en lærerskoleklasse. Derfor finnes det flere varianter av førstehjelpsopplæring med ulik vekt på innhold og praktisk trening.

Noen vanlige typer kurs:

– Kurs for bedrifter
Her vektlegges typiske hendelser på arbeidsplassen: fall, kutt, klemskader, akutte sykdommer og hjertestans. Mange jobber i dag i åpne kontorlandskap, og da er det ekstra viktig at flere kan HLR og bruk av hjertestarter. Arbeidsgiver har også et ansvar for å sikre forsvarlig beredskap.

– Kurs for barnehage og skole
Barn skader seg på andre måter enn voksne. De faller, slår hodet, kveles lettere på små gjenstander og kan reagere kraftig på allergener. Kurs for ansatte i barnehage og skole tar ofte utgangspunkt i realistiske barnesituasjoner og tilpasser førstehjelp til små kropper.

– Kurs for foreldre og besteforeldre
Mange voksne kvier seg for å være alene med spedbarn fordi de er redde for kvelning, feberkramper eller plutselig sykdom. Et kurs med fokus på barn og baby gir gjennomgang av HLR på spedbarn, håndtering av kvelning, feberkramper, fall og forgiftning. Det gir en helt annen ro i hverdagen.

– Fagrettede kurs (helsepersonell, apotek, elektropersonell, FSE)
Enkelte grupper har særskilte risikofaktorer eller lovpålagte krav til opplæring. Helsepersonell og ansatte på apotek trenger ofte mer fordypning i akutte sykdommer, mens elektropersonell og andre som jobber med strøm må kunne håndtering av strømulykker og brannskader.

Felles for alle disse kursene er at innholdet tilpasses hverdagen til deltakerne. Jo mer gjenkjennbart stoffet er, jo større er sjansen for at kunnskapen sitter igjen og brukes i praksis.

Slik foregår et godt førstehjelpskurs i praksis

Et godt kurs er praktisk, enkelt og virkelighetsnært. Målet er ikke å fylle hodet med avanserte faguttrykk, men å gi deltakerne klare handlingspunkter de husker under stress.

Mange kurs følger en struktur som denne:

1. Kort introduksjon til grunnprinsipper
Instruktør forklarer hvordan man sikrer egen trygghet, skaffer oversikt og varsler 113. Deltakerne lærer enkle huskeregler for å vurdere bevissthet, pust og sirkulasjon.

2. Praktisk trening på HLR og hjertestarter
Alle får øve på dukker. Instruktør går rundt, retter på teknikk og gir konkrete tilbakemeldinger. Deltakerne trener også på å hente og bruke hjertestarter, slik at terskelen blir lav når en reell situasjon oppstår.

3. Øvelser med realistiske scenarioer
Små grupper får presentert typiske hendelser: barnet som setter noe i halsen, kollegaen som kollapser i kantinen, en person som faller og slår hodet. De må velge hva de gjør først, og øver på å tenke høyt og samarbeide.

4. Spørsmål og avklaring av myter
Mange går rundt med feil bilder av hva som er riktig førstehjelp, som å gi noe å drikke til en bevisstløs person eller vente og se før man ringer 113. Under kurset ryddes slike misforståelser bort.

I tillegg får deltakerne ofte med seg et kort hefte eller en digital oppsummering. Dette fungerer som støtte i etterkant, men den viktigste bagasjen er erfaringen fra selve treningen.

Forskning og erfaring viser at kunnskapen svekkes over tid hvis den ikke brukes. Mange velger derfor å ta oppfriskningskurs med noen års mellomrom. Da sitter basisen som regel der, mens detaljer og trygghet får et løft igjen.

For dem som ønsker skreddersydde opplegg, for eksempel for en bedrift, barnehage eller vennegjeng, finnes det aktører som reiser ut og holder kurs på stedet. Det senker terskelen for å delta, og gjør at flere samlet lærer det samme.

En aktør som tilbyr nettopp slike tilpassede kurs for både private og bedrifter, er forstehjelpsundervisning.no. Firmaet Berntsen førstehjelpsundervisning legger vekt på praktisk trening og en jordnær formidling som gjør det enklere å handle når det faktisk gjelder.