Helsefagarbeider-fagbrev: Hva kreves, og hvordan forberede seg for fagprøve som helsefagarbeider?

Fagprøven er siste steg før en helsefagarbeider får fagbrev. Mange opplever denne perioden som både spennende og krevende. Krav til teori, praksis, dokumentasjon og muntlige ferdigheter kan virke uoversiktlige. Med god planlegging, kjennskap til regelverket og målrettet forberedelse går veien mot bestått fagprøve likevel langt enklere. Under følger en oversikt over hvordan fagprøve helsefagarbeider er bygget opp, hvilke krav som gjelder for ulike kandidater, og hva som faktisk legges vekt på i vurderingen.

Hva er fagprøven for helsefagarbeidere?

Fagprøven i helsefagarbeiderfaget består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk del. Målet er å vise at kandidaten har både kunnskap, ferdigheter og holdninger som samsvarer med læreplanen for faget.

En typisk vei til helsefagarbeider fagbrev inneholder:
– en planleggingsdel
– gjennomføring av oppgaver i praksis
– dokumentasjon og begrunnelse
– egenvurdering og samtale med sensor

Prøven tar utgangspunkt i reelle arbeidsoppgaver i helsetjenesten, for eksempel på sykehjem, i hjemmetjeneste eller i bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Kandidaten skal vise at hun eller han kan gi helhetlig, forsvarlig og etisk god omsorg, samtidig som pasientsikkerhet og samarbeid med andre faggrupper ivaretas.

Den teoretiske delen gjennomføres som en skriftlig eksamen (privatisteksamen). Denne må bestås før kandidaten kan vurderes i den praktiske fagprøven. Mange velger derfor å bruke god tid på å sikre solid teoriforståelse før de melder seg opp til praktisk prøve.

Forskjellen på praksiskandidat og lærling

Veien fram til fagprøven er ikke lik for alle. I hovedsak finnes det to modeller: praksiskandidatordningen og lærlingordningen. Begge leder frem til samme fagbrev, men med ulike krav underveis. Praksiskandidater er voksne som har opparbeidet seg lang erfaring fra helse- og omsorgsarbeid uten å ha tatt full formell utdanning.

For denne gruppen gjelder blant annet:
– minst fem års dokumentert, relevant praksis for å gå opp til praktisk fagprøve
– skriftlig teorieksamen må tas som privatist
– teoridelen kan avlegges uten dokumentert praksis, så lenge man mestrer fagstoffet

Lærlinger følger skolemodellen, der de kombinerer videregående opplæring med praksis:
– programfag fra helse- og oppvekstfag Vg1 og helsearbeiderfag Vg2
– læretid i virksomhet, vanligvis rundt to år
– eksamen i programfagene i tillegg til teoretisk og praktisk fagprøve

For begge gruppene er læreplanen lik. Kompetansemålene i helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, yrkesliv og grunnleggende sykepleieferdigheter er styrende for vurderingen under fagprøven. Sensorene ser etter trygg faglig utførelse, gode begrunnelser og evne til å reflektere over eget arbeid.

For kandidater som ønsker et strukturert løp gjennom teorien til helsefagarbeider Vg1 og Vg2, med digitalt klasserom, veiledning og nettressurser, kan tilbudet fra kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et aktuelt valg. Her får deltakerne opplæring som er tilpasset voksne og praksiskandidater som vil stå best mulig rustet til skriftlig eksamen og praktisk fagprøve.