En Guide til Norsk Arvelov og Familiearv

Arverett er et sentralt tema innenfor jus som regulerer hvordan eiendeler og gjeld fordeles etter at en person går bort. Denne rettsdisiplinen omfatter både lovbestemmelser og testamentsbestemmelser, og kan ha stor betydning for de etterlatte. I denne artikkelen vil vi utforske nøkkelbegreper og regler innen arverett i Norge, samt hvilke rettigheter og plikter som gjelder for arvinger.

Grunnleggende prinsipper i arveretten

Arveretten i Norge er primært regulert av arveloven. Den nye arveloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, innfører flere viktige endringer som påvirker fordeling av arven. Et av de grunnleggende prinsippene i arveretten er at den avdødes gjenlevende slektninger og ektefelle har rett til en andel av arven. Loven definerer tre arveklasser: livsarvinger (barn, barnebarn osv.), foreldre og deres etterkommere, og besteforeldre og deres etterkommere. Hvem som arver, og hvor mye de arver, er avhengig av hvilken arveklasse de tilhører samt om det finnes en gjenlevende ektefelle eller samboer.

Ektefelle og samboers arverett

Ektefeller har en særstilling i arveretten. Ifølge arveloven har en ektefelle krav på én fjerdedel av arven hvis den avdøde etterlater seg barn, men minst 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Hvis den avdøde ikke etterlater seg barn, men foreldre eller søsken, har ektefellen krav på halvparten av arven, men minst 6G. Dette sikrer at ektefellen får en betydelig andel av arven for å kunne opprettholde levestandarden etter den andre ektefellens bortgang.

Samboere har ikke automatisk arverett etter loven, men kan sikre hverandre arv gjennom testament. Unntaket er samboere som har, har hatt, eller venter felles barn; disse har arverett etter den avdøde samboeren tilsvarende 4G.

Livsarvinger og pliktdelsarv

Livsarvinger, som barn, barnebarn og oldebarn, har en sentral plass innen arveretten. Den nye arveloven har styrket livsarvingenes rettigheter ved å øke pliktdelsarven. Pliktdelsarven er den delen av arven som avdøde ikke fritt kan råde over i et testament. I henhold til den nye arveloven er pliktdelsarven to tredjedeler av boets verdi, oppad begrenset til 15G per barn eller barnets linje. Dette innebærer at en person som etterlater seg to barn, ikke kan testamentere mer enn én tredjedel av sin formue utenfor barna, og barna har rett på minimum 15G hver.

Rettigheter og ansvar ved arveoppgjør

Når en person går bort, må arvingene forholde seg til en rekke rettigheter og plikter i forbindelse med arveoppgjøret. Først og fremst må boet skiftes, enten privat eller offentlig. Privat skifte innebærer at arvingene selv står for fordelingen av arven, mens offentlig skifte innebærer at tingretten oppnevner en bobestyrer som administrerer arveprosessen.

En viktig plikt for arvingene er å ta stilling til hvorvidt de vil overta avdødes eiendeler og gjeld. De kan velge å skifte boet privat og dermed påta seg den avdødes gjeld, eller de kan be om offentlig skifte for å unngå personlig ansvar for gjeld utover arvens verdi. Det er også anledning til å frasi seg arv helt eller delvis, noe som må gjøres skriftlig. Dette kan være aktuelt hvis den avdøde har stor gjeld eller hvis arvingen ikke ønsker å ta del i arveoppgjøret.

Arveloven gir også reglene for å bestride et testament dersom en arving mener at det ikke oppfyller formkravene eller er ugyldig av andre grunner. Det kan være tilfellet hvis testamentet er opprettet under press, hvis testator ikke var ved full sans og samling, eller hvis formkravene ikke er overholdt. Arvingen må da gå til rettslige skritt for å få kjent testamentet ugyldig.

I sum regulerer arveretten fordelingen av en persons eiendeler og gjeld på en måte som søker å ivareta både gjenlevendes og avdødes interesser. Med klare regler og prosedyrer skal det være mulig å gjennomføre et rettferdig og ordnet arveoppgjør.